Følgende menyer kan velges
| Lokomotiver | Danmark | Norge | Sverige | Belgia | Luxemburg |
| Personvogner | Danmark | Norge | Sverige | ||
| Godsvogner | Danmark | Norge | Sverige | fantasi | |
| Annet | Lyntog | ordbok | Dansk jernbanehistorie |
Litt Dansk Jernbanehistorie. Danmarks første jernbane ble bygget mellom Kiel og Altona (Hamburg) - og åpnet den 18. september 1844. Da dette i dag er Tyskland regnes denne ikke for å være den første mer, men derimot København - Roskilde, åpnet 26. Juni 1847 - hermed var det Sjællandske jernbaneselskap født. Det Sjællandske jernbaneselskap fikk ytterligere konsesjon til å føre linje videre til Korsør. Det var også i denne forbindelse at Danmarks første modelljernbane så dagens lys - denne ble bygg av urmaker Schou og fremvist første gang i desember 1841 i industriforeningen - dette var et damplokomotiv som kunne settes i bevegelse på en lite sirkelbane. De første jernbaner i Danmark ble bygget med Engelsk ekspertise. Det var Robert Stephenson som var pioner i dette nye transportmiddel. Banegården i København ble bygget utenfor volden og måtte derfor av militærtekniske årsaker bare være av tre - da denne skulle kunne rives eller brennes dersom et angrep på København skulle finne sted - det skal bemerkes at den første banegård i København ligger presis der hvor den nåværende hovedbanegård ligger i dag (rett opp av Tivoli) Banegården i Roskilde ble bygget av tegl "murstein" da man her ikke trengte å ta de samme militære hensyn. Til åpningen av banen ble det anskaffet 5 lokomotiver fra fabrikken Sharp Brothers & Co i Manchester, det var allerede den gang en skikk å navngi lokomotivene, som fikk navnene, Odin, Kjøbenhavn, Sjælland, Danmark og Korsør. Alle lokomotiver var av åpen modell hvor det absolutt ikke var ly for verken regn eller blåst - senere ble det bygget et skjold med litt overbygg slik at lokomotivføren ikke ble offer for all slags vær. De første jernbaner på Sjælland ble bygget og drevet av "Det Sjællandske Jernbaneselskap", der på daværende tidspunkt var et rent privat foretagende - fortrinnsvis eiet av Industriforeningen. Vest for Storebælt blev de første jernbaner anlagt med finansiering av staten, mens driften ble overdraget til "Det Danske Jernbanedriftsselskap". Det Danske Jernbanedriftsselskap kom i imidlertid i økonomiske vanskeligheder, og blev derfor overtatt av staten i 1867. I den forbindelse endredes navnet til "De Jydsk-Fynske statsbaner". Det Sjællandske Jernbaneselskap forble privat eiet og drevet helt frem til 1880, hvor selskapet ble overtatt av staten og lagt sammen med De Jydsk-Fynske Statsbaner. Det Sjællandske Jernbaneselskap skiftede i den forbindelse navn til "De Sjællandske Statsbaner".
Div viktige datoer vedr Danmarks jernbaner. 18-09-1844 Strekningen Kiel - Altona åpner 26-06-1847 Strekningen København - Roskilde åpner (Nordens første jernbane) 26-04-1856 Strekningen Roskilde - Korsør åpner 14-10-1864 Københavns andre hovedbanegård åpner, det hadde fort vist seg at den første hovedbanegård var alt for lille til trafikken. 1880 Staten overtar jernbanene for å sikre en mer langsiktet planlegging i linjeføringene. 30-11-1911 Københavns tredje og nåværende hovedbanegård åpner, dette fordi banene ble ført ut til alle deler av byen. Det ble også påbegynt anlegging av banen i annet nivå "mange plasser ble den gravet ned" for å slippe de irriterende jernbaneoverskjæringer som stoppet trafikken spesielt når både sporvogner, hestevogner, biler og jernbanen skulle krysse hverandre. 1930 ble Ringbanen åpnet slik at det ble mulig å kjøre rundt København.Og en rekke forsteder ble plutselig betjent av jernbanen. 1934 - 1947 Bybanen i København etableres og elektrifiseres (nåværende S Tog) 15-05-1935 Lillebæltsbroen åpner Fyn og Jylland er hermed forbunnet. 1935 Første gennerasjon av lyntog innføres i Danmark, bygget av Frichs og Scandia. 4 sett levert som 3-vogns sett "Litra MS" - senere i 1937 ble det levert ytterligere 5 sett 4-vognssett "Litra MB" 1947-1989 København vokser langs med jernbanen - det viste seg at den opprindelige "fingerplan" faktisk holdt mål - og S-Toget betjente de viktigste by områder i hele hovedstaden. 1960'tallet Årtiet hvor de fleste privatbaner i Danmark ble lagt ned
1963 Andre generasjon av lyntog blir levert - bygget av MAN i Tyskland i alt 10 4-vognssett "Litra MA" 1971 Siste sporvogn kjører i København. 1987 Tredje generasjon av lyntog blir levert bygget av Frichs Scandia som nå er fusjonert "IC3" 1990 tallet "Litra MY & MX" forsvinner fra DSB sitt nett - et farvel til en elsket arbeidshest 1990 tallet DSB gods blir privatisert slik at det likegodt kan være fremmede jernbaneselskaper som driver godstrafikken i dag - en del persontrafikkstrekninger blir også i denne perioden privatisert og helt nye konstellasjoner ser dagens lys - noen viser seg å ikke være overlevelsesdyktige, andre går så det suser.
Maksimumhastigheten på hovedlinjene er hos DSB i dag 180 km/t og de elektriske strekninger har en strømstyrke på 25.000 volt AC, hvorimot S Toget i København har en strømstyrke 1500 Volt DC. De Københavnske S Toge har fra tidlig på trettitallet vært lagt etter "fingerplanen" dvs. at alle strekninger går ut fra Hovedbanegården og ut i fem fingre med endestasjoner i Klampenborg, Hillerød, Fredrikssund, Høje Tåstrup og Køge. Bybanen kjører med føreløse tog på alle strekninger i København - NB bybanen er ikke det samme som S-Toget. Bybanen betjener hovedsaklig Amager - hovedbanegården - dog med stopp på noen enkelte periferistasjoner litt lengre vekk enn hovedbanegården
Les mer om Danske lokomotiver |