Følgende menyer kan velges

Retur til Hovedsiden

Snarveier til ordboken

Følgende ord finner du forklaring på i denne ordbok - du kan klikke på det ordet som du lurer på og komme direkte til forklaring. I mange tilfelle vil du finne link videre til nye forklaringer, eller tilleggsinformasjon 

AC

Vekselstrøm - kommer av den engelske betegnelse "Alternate Current" 

Akselrekkefølge

I Europa oppgir man akselrekkefølgen med tall og bokstaver hvor bokstav angir trekkende aksel og tallet frittløpende aksel. I USA oppgir man akselrekkefølgen som antall hjul på lokomotivet 

Eks. 2C2-T4 i Europa blir 2-6-4 evt. tender 8 i USA osv

ooOOOoo-oooo slik ser lokomotivet fra siden.

Analog drift

Kjøring etter det alminnelige prinsipp hvor man styrer lokomotiver via regulator på  transformatoren, dvs. at man endrer spenningen i skinnene - motsatt digital drift, på likestrøm brukes den ene skinne til + polen og den andre til - polen, dersom lokomotivet skal skifte kjøreretning sender man strømmen motsatt vei igjennom skinnene. Ved kjøring med midtleder "Märklin system" vil man ha + polen i midtre leder og - i skinnene ( det er kun i daglig tale man sier slikt, det er ikke mulig i AC verdenen å skjeldne mellom + og - da polariteten i virkeligheten skifter 50 gange i sekundet - herav 50 hertz )

Arlöf

Lokomotiv produsent

Arnold

Modelljernbane produsent hovedvekt på N - Skala, overtatt av Lima - Senere ble Lima som bekjent overtatt av Hornby gruppen i England. 

ASEA

Tysk industrikonsern som produserer bl.a. lokomotiver.

Ballast

Grus / sand / pukk eller annen stabil masse som legges mellom svillene slik at banen blir liggende der hvor den skal ligge.

Baldwin

Lokomotiv produsent

Blandetog

Tog hvor det både er godsvogner og personvogner i samme tog stamme - brukes ikke mer. Tidligere var det veldig mye brukt å sende en tog stamme avsted med både gods- og passasjervogner sammen. - Dette ble mindre og mindre anvendt etter hvert som man begynte å prioritere hastighet i passasjertrafikken og utviklet først spesielle lokomotiver til dette formål "ekspresslokomotiver" og senere reelle lyntogsett hvor trekkraften var en integrert del av togsettet 

Blokkstrekning

I den virkelige verden er banene delt opp i blokke som styres fra en kontrollsentral - disse har gjennom tidene blitt større og større slik at kontrollsentralene har ansvar for lengre og lengre baneavsnitt. Det skal være en ledig blokk imellom hver tog, slik at det er alltid er en sikkerhetsblokk mellom togene. 

Boogie

Sammenbinding av flere aksler i samme gruppe - en boogie har et feste til lokomotiv eller vognkassen, en boogie kan ha fra 2 til flere aksler.

Booster

Elektronisk komponent som brukes til å transformere strømstyrken opp fra den vanlige transformator. 

Borsig

Tysk lokomotiv produsent, har bygget noen av de mest legendariske lokomotiver til de Tyske jernbaner.

Breda

Lokomotiv produsent

B&W

Burmeiser & Wain. Dansk industrikonsern, forsøkte seg på lokomotivproduksjon med sviktende held, men hadde stor susses med å bygge skipe og skipsmotorer.

Canada

Lokomotiv produsent

CFL

De Statslige Luxemburgske jernbane

Chaplin

Lokomotiv produsent

Cockerill

Lokomotiv produsent

DB

Tyske forbundsbaner, Den Vesttyske stats jernbaner. senere Tyske Jernbaner, hele den tyske stats jernbaner. 

DC

Likestrøm kommer fra den engelske betegnelse "Direct Current"

DCC

Eng forkortelse for "Digital Command Control" som er den amerikanske norm for styring av likestrømsanlegg, men brukes også i Europa - selv på 3-skinne drift vinner systemet innpass bl.a. fordi det er mulig å ha flere fasiliteter i dette system enn "Motorola" systemet pr i dag gir.

Dekaler

Påskriter til Vogner og Lokomotiver som brukes i modelljernbaneverdenen, kjøpes som regel løse til påsetting etter egen innsats

Dekoder

Elektronisk styreenhet som settes inn i lokomotiv eller artikkel til å motta og behandle digitale signaler, slik at styringen blir mer realistisk - sett i forhold til analog drift

Diesel-elektrisk

Trekkraft hvor en dieselmotor leverer kraft til en dynamo som forsyner banemotorene med strøm slik at lokomotivet faktisk er el dreven - dette sikrer en mer jevn gang av dieselmotoren og derved en lengre holdbarhet for denne. Denne teknikken er Amerikansk utviklet og brukes på stort sett alle lokomotiver som NoHAB har utviklet (My, Mx, DI3, MZ og mange fler.)

Dieselshydraulisk  

Direkte trekk på akslene fra dieselmotoren - gjennom en girkasse - anvendes på rangerlokomotiver og motorvogner (Mo, Mh, Mr med fler) 

Digital drift 

Kjøring med fast spenning på banen og regulering av hastighet og funksjoner forgår via en dekoder - dette har som fordel at man kan styre flere lokomotiver uavhengig av hverandre. 

Dresin

Liten vogn som brukes til å kjøre på skinnene med - normalt betegnelse for vogn med fire hjul motsatt skinnesykel (se denne) fremdrives normalt med en pumpestang som trekker på en aksel.

DR

Tyske Riksbaner (statslige jernbaner før og under andre verdenskrig) - Videreført i det daværende østtyskland som værende de statlige jernbaner her.

DSB 

De Danske Statsbaner, Den Danske stats jernbaner, historisk oversikt

nyeste logo eldre vingehjul

Electrotrain

Spansk modelljernbane produsent, overtatt av Hornby etter konkurs

Elektrisk trekk

Banemotoren bli forsynet med kraft via en kjøreledning, hvor lokomotivet tar kraften med en pantograf.

Epoker 

Det har alltid vært diskutert hvorvidt man skal holde seg innen for en enkelt epoke eller ej. Det skal ikke diskuteres her, bare gis et eksempel på epoker tatt fra "Lokomotivet sin MJ-Ordbok.

En litt annerledes oppdeling fra Svein Sando - bemerk at man er ikke enige i oppdelingen av epoker.

Man kan vel anta at oppdelingen fra Svein Sando er mer Norsk orientert enn den som Lokomotivet har skrevet - som har et mer Dansk tilsnitt 

Märklin oppdeler sin epoker på følgende måte

I 1835 - 1925

II 1925 - 1945

III 1945 - 1970

IV 1970 - 1990

V 1990 - idag 

Her er en annen epokeinndeling fra Danmark

Esslingen

Tysk Lokomotiv produsent, som hadde saronno som datterselskap

Fingerplanen

Skjelett for utbyggingen av S-Togsnettet i København, opprinnelig utarbeidet av Arkitekt Peter Bredsdorff i "Egnsplankontoret" Alle linjer skulle gå ut fra Københavns hovedbanegård og ut i 5 fingre - alle områder mellom skulle være grønne.  

Fletcher

Lokomotiv produsent

Fleismann

Tysk modelljernbane produsent - hovedsaklig likestrøm i H0

Frichs

Frichs produserte lokomotiver og vogner i Danmark i konkurranse med Scandia og B&W. Frichs har produsert et utall av forskjellige lokomotiver, eller i en del tilfeller underleverandør av enten motor, boggier eller andre deler til disse F, D, R, H, Q, MP, MM, MQ, MK, E, MY, MT, MX, MH, MZ, FS, MU, FU, MR, MO,  Grunnlagt 1854, begynte å produsere lokomotiver i 1910 / 1911 for DSB og senere også for div. danske privatbaner, De Siamesiske Jernbaner og enkelte renovasjoner for NSB også.  Opphørt drift den 17. oktober 1979.  Restene ble solgt til Kosan i februar 1980. Som videreførte virksomheten inntil 1986, hvor man frasolgte motorfabrikken som i dag lever i beste velgående. 

Forsignal

Forsignalet gir opplysning om det etterfølgende hovedsignals stilling

Godstog

Tog som utelukkende består av godsvogner, godstog er ofte ikke beskrevet i normalkjøreplanen, men har ofte sin egen kjøreplan da godsbefordringen er en stor del av banenes inntektsgrunnlag. Rene godstog er oppstått etter at blande toget ble avskaffet.

Hagans

Lokomotiv produsent

Hainaut

Lokomotiv produsent

Haine S.P.

Lokomotiv produsent

Hanomag

Lokomotiv produsent

Hartmann

Lokomotiv produsent

Hawthorn

Lokomotiv produsent

Heljan

Dansk produsent av modelltog - startet egenlig med å lage plastikkbyggesett, men har i de senere år også bygget modelltog - i str 0 og H0. Str 0 hovedsaklig til det Engelske marked og str H0 for resten av Europa - de fleste modeller er Danske, men også gjennom deres samarbeide med NMJ i Norge har de produsert en del varianter til det Norske marked. Deres modeller av MY / DI3 har vært særdeles vellykkede, hvorimot de har nå i skrivende stund forsøkt seg med en P & Pr damplokomotiv begge har hatt for dårlige kjøreegenskaper til at de kan regnes som pålitelig trekkraft på modelljernbane anlegget dessverre.  Akkurat nå venter vi på BM69 fra Heljan som er en bestillingsoppgave for NMJ i Norge. 

Henschel

Tysk lokomotiv produsent, har produsert bl.a. de første litra MH til Danmark 

Hohenzollern

Lokomotiv produsent

Hovedsignal

Hovedsignal gir opplysning til lokfører om f.eks. innkjørsel eller utkjørsel er tillatt til stasjon - man brukes også på strekningen - hvor det er innkjørsel til ny blokk 

Hornby

Engelsk produsent av modelltog - overtok Lima, herunder Arnold, Electrotrain, Rivarossi og Jouef

Humboldt

Lokomotiv produsent

Hüttemeier

Lokomotiv produsent

Hvitmetall

Metallegering bestående av tinn og bly, kan limes med sekundlim / Loctite, er greit til å støpe div deler til huser, lokomotiver med mer - grunnet det lave smeltepunkt, samt at former kan lages i gibs, silikon med mer.

Jouef

Fransk modelljernbane produsent - overtatt av Hornby 

Jung

Lokomotiv produsent

Kitson

Lokomotiv produsent

Krauss

Lokomotiv produsent

La Croyére

Lokomotiv produsent

La Meuse

Lokomotiv produsent

Lillebæltsbroen

Bruforbindelse i Danmark mellom Jylland og Fyn etablert i 1935, som var medvirkende årsak til at lyntogforbindelsen (se litra MS)  mellom Hovedstaden og Jylland ble den susses som den ble. 

Lima

Italiensk modelljernbane produsent, overtak Arnold på nittitallet - ble selv senere overtatt av Hornby 

LITRA

Typebetegnelse på lokomotiver og vogner, hvert land har sine egne litra og disse kan saktens være forskjellige fra andre baners på samme lokomotivtype - derfor det kan ikke ut fra litraen ses om det egentlig er identiske maskiner eller vogner. ( eks DSB Litra MY = NSB Litra DI3 = MAV litra M61)

Lyntog

En fellesbetegnelse for persontog som ikke stopper på andre enn de største stasjoner - dette for å redusere reisetiden, disse kan være spesialbygget togsett (DSB Litra MS, MA & IC3) og kan også være sammensatt av normale togsett (f.eks DSB litra MO med div ekstra vogner) Det er nå åpnet et helt nytt avsnitt på denne web om lyntog

Maffei

Lokomotiv produsent

MAN

Tysk industrikonsern, som også produserer lokomotiver.

Manning

Lokomotiv produsent

Manometer

Måleinstrument som brukes til å måle trykk - f.eks. damptrykk / kjedleltrykk 

Maribo

Dansk lokomotiv produsent

MAV 

Det ungarnske statsbaneselskap

Märkische

Lokomotiv produsent

Märklin

Tysk modelljernbane produsent - har forkus på spor I, H0 og Z, markedsleder og har alltid hatt forkus på vekselstrømsstystemer i H0 og derfor er dette en motpol til de andre produsenter. 

Modelljernbane MJ

Fellesbetegnelse for jernbane i forskjellige størrelser av virkeligheten se sporvidde

Nagel

Se nitte

NEM - Norm

Europarisk vedtaket norm for modelltog - brukes bl.a. på dekodertilslutning - kortkoplingskinematikk 

for mer informasjon se MORUP Den Europariske modelljernbane union - som setter disse normer

Neilson

Lokomotiv produsent

Nitte

Metallstift som brukes til å sammenføye to metallplater med hverandre - på den måte at man lager hull i begge plater, hvoretter man setter inn nitten og banker denne flatt på begge sider.

NoHAB

Svensk produsent av lokomotiver beliggende i Trollhättan i Sverige, Har bl.a. produsert NSB DI3, DSB My, DSB Mx, DSB MZ Egentlig en fusjon mellom Holm og Nydqvist 

NSB

Norske Statsbaner, Den Norske stats jernbaner

nyeste logo

Nysølv

Metallegering av kobber, nikkel og zink. Nysølv kan etses slik at man kan lage en fotografisk film som man legger på nysølvplaten og heretter etses platen slik at bare de deler som man har på filmen blir tilbake og kan brukes til vognsider, lokomotivsider med mer

Nydqvist

Svensk produsent av lokomotiver (ble senere fusjonert med Holm og ble til NoHAB)

Orenstein

Lokomotiv produsent

Pantograf

Anordning oven på lokomotivet som brukes til å ta kjørestrømmen fra kjøreledningen over lokomotivet.  eksempler på lokomotiver med pantograf er alle NSB EL xx lok , DSB Litra EG

Peacock

Lokomotiv produsent

Persontog

Tog som kun blir brukt til personbefordring, kan være enten lokomtivtrukket eller være et togsett f.eks. BM 69 som er et av de mest brukte togsett i Norge.

Rivarossi

Modelljernbane produsent - overtatt av Hornby

Roco 

Østrisk modelljernbane produsent - hadde store økonomiske vanskeligheter i 2005, lever idag bare på bankens nåde - satser på likestrøm, N, H0 og H0e

Saronno

Italiensk Lokomotiv produsent (morsselskap er Esslingen)

Scandia

Dansk lokomotiv produsent - fikk dog først susses etter samarbeide med Frichs, hvor oppdelingen gikk på at Frichs lagde alt det tekniske og Scandia bygde vognkasser.

Schichau

Lokomotiv produsent

Schwartzkopff

Lokomotiv produsent

Sentinel

Lokomotiv produsent

SJ

Statens Jernväger, Den Svenske stats jernbaner

nyeste logo

SJF

Lokomotiv produsent

Sharp

Lokomotiv produsent

Skinne kode

SPORKODE
I hobbyen er sporkoden av avgjørende betydning for utseendet og kjørselen. Sporkoden er skinneprofilets høyde målt i 1000-dele inches. Jo lavere sporkoden (sporhøyden) er, jo mer virkelighetstro ser skinnelegemet - alt annet like - ut. Sporcode angives i talverdier i inches, f.eks. 55, 70 eller 80 (uten tilføyelse i inches). Normalspor coden er p.t. 100 i skala 1:87, men er ved at endres i mindre retning til spor code 85 og 75.
Ud over det estetiske, så er sporcoden avgjørende for problemfri drift. Årsaken ligger i, at industrimateriell er utstyret med hjul med forskjellige flangehøyder, og store flanger på mindre sporkoder kan uheldigvis resultere i at man "kjører på svillespikrene". En p.t. tommelfingerregel siger, at alt materiell til 2-skinne-jævndrift kan kjøre på kode 100, mens det meste kan kjøre på kode 85. Bliver koden under 85, så skal man være mer forsiktig, især hvis man benytter materiell fremstilt før ca. 1990.
Da sporkoden er et engelsk mål, kan det omregnes til norsk mål ved følgende formel:
Sporcode x 25,4:1000 = sporhøjde i mm.
Tallet 25,4 er omregningsfaktor fra engelske inches. 

Skinnesykkel

Fremkomstmiddel som brukes på jernbaneskinner normalt 3 hjulet og har kjedetrekk til et hjul. 

Smallspor

Betegnelse for sporvidde, som er smallere enn normalspor (Normalspor er 1435 mm) typisk er smallspor 1000mm eller 750 mm i virkeligheten.

Sporvidde Skala mot virkelighet - tatt fra Lokomotivet sin MJ-Ordbok

Stephenson

Lokomotiv produsent

Stettin

Lokomotiv produsent

S-Tog 

Navnet på lokalbanenettet i København - full elektrisifisert 1500 Volt DC Navnet ble valgt etter en konkurranse - S'et kom dog allerede før konkurransen var utskrevet - da DSB hadde satt en del skilte opp med de berømte S'er (kan komme fra de Tyske Stadt-bahnen) oversatt til Dansk Stad-bane men en del usikkerhet rår akkuratt her

Strømmens mek verksted

Norsk produsent av lokomotiver med mer

Sville

Underlag som skinnen blir festet på.

Svillespikrer

Spikrer som brukes til å fastgjøre skinnen til svillen med

T-Banen

Bybanen i Oslo 

Thune

Norsk produsent av lokomotiver

Tubize

Lokomotiv produsent

Trassé

Trasséen er der hvor banen går "veien" ryddet og planert område, en trassé kan både være med skinner og uten.

Urskog - Hølandbanen 

Privat bane bygget som tertierbane fra Sørumsand til Skulerud, herav tilnavnet "TERTITTEN", hvor det var videre båtforbindelse til Halden, banen var i ordinær drift fra 1854 til 1960, en lille del av banen gjenoppstår som museumsbane i 1966, etter omfattende arbeider med renovering av matriell og gjenutlegging av tidligere spor som var tatt opp. 

Vingesignal (semafor)

Signal som viser signalet ved hjelp av "arme" hevet betyr kjør og nede betyr stopp

Wiener-Neustadt

Lokomotiv produsent

Wilson

Lokomotiv produsent

Winterthur

Lokomotiv produsent